Hva dreier åndskampen seg om i vår tid.

En biskop er blitt 'folkehelt', i hvert fall i hovedstrøms media, etter å ha motsagt Trump direkte under innsettelsen. Men går vi litt dypere får vi et noe annet bilde av situasjonen enn de angir. Følgende tanker ble initiert ved å se intervjuet med tidligere pastor Erwin Lutzer i Moody church, Chidago -her. [I spørsmålet om biskopen eller Trump har rett, vil ikke undertegnede ha noen bestemt favoritt. De kan begge ta feil, slik jeg ser det.}

Mange mennesker lever på falske forhåpninger. For å illustrere kan vi tenke på ei and som ruget på en golfball. Den hadde nok forhåpning om at det ville gi resultat i form av en andunge, men det tragiske er at mange mennesker skaper en Gud i eget bilde, og tror det kan frelse dem.

Om ikke Gud hadde åpenbart for oss hvem han er, så ville vi ikke visst noe om ham. Når vi har fått åpenbart det, burde vi ta konsekvensen av det, ikke narre oss selv til å utsette oppgjøret med ham som har skapt oss, og som vi har forsmådd. Om ikke vi erkjenner at Gud har rett til å sette vilkåret for at vi kan vende tilbake til Gud, da er det ikke Gud, verdens skaper og gjenløser vi henvender oss til.

Om vi vil være ærlige overfor Gud, må vi innrømme at vi har feilet i å møte Guds standard. Alle vil, før eller senere, komme i en situasjon der de vil erkjene sin egen ufullkommenhet og manglende evne til å gjøre det rette. Ofte skjer det dessverre ikke før like før folk dør. Før det er de gjerne opptatt av å ha for lite midler -som ung, for lite tid -som voksen, eller for lite krefter -som gammel. Da kan det bli vanskelig å ta et oppgjør med livet en har levd, før døden som er absolutt siste sjanse (Hebr 9,27). Kristen tro opererer ikke med sjelevandring.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at den eneste som kan hjelpe oss i en slik krise, er Jesus Kristus (Joh 1,18). Kommer vi ikke til Gud med bønn om tilgivelse, for Jesu Kristi skyld, da har vi heller ikke noe å komme etter. Det er om vi vender om fra vår synd, at Gud vil ta mot oss. Jesus kom for å frelse syndere, ikke for dem som klarte seg godt, uten noen Gud å forholde seg til.
Det kan ta litt tid, men lever vi i Guds Ord, som er naturlig for en som er frelst ved Jesu godhet og nåde, så vil Guds ånd vise oss det som ikke holder mål i våre liv. Det kan være noe annet enn hva vår egen samvittighet sier fra tid til tid. Vår samvittighet kan sammenlignes med et kompass, men likesom et kompass kan bli utsatt for misvisning, kan samvittigheten bli det. Den magnetiske nordpol flytter seg lite grann fra år til år, og på lignende vis kan vår samvittighet formes av folkemeningen og tidens strøminger.

Folk er ofte komfortable med tanken på at de kan få et levverdig liv, uten å trekke inn Gud. Men selv gode mennesker kan kveles av press utenfra. Kirker har en tendens til å gjøre et kompromiss her og der, et kompromiss om gangen. Men følgen blir at de mister sin effekt som kirke, fordi de mister evangeliet. Evangeliet sier nemlig at vi tilgis for Jesu skyld, men for at vi skal tilgis, må vi erkjenne og bekjenne det som er synd i våre liv (1.Joh 1,9). Det er en selv-motsigelse å tro på Jesus som Frelser og Herre (Luk 6,46) og så fortsette å være herre over eget liv.

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund